tirsdag 15. august 2017

Linkin Park

Et litt annenledes innlegg fra meg i dag. 


Nå i sommer, så lå jeg inni et telt i Valldalen og lå å tenkte på hvor fin dagen hadde vært, og at jeg med god samvittighet kunne sove godt. Da viste min kjære meg et nyhetsinnlegg, om at vokalisten i Linkin Park var død. Det gikk kaldt nedover ryggen, og tårene rant..... 


Dere lurer kanskje på hvorfor jeg reagerer på noe slikt, når en man ikke kjenner dør. 
Jeg skal prøve å forklare litt.

Linkin Park har vært mitt favorittband fra de slapp ut første album. Jeg ble fenget av rock, fengende melodier, en nydelig stemme, og ikke minst, de utrolige tekstene. 

Jeg husker at den første sangen jeg hørte var "crawling", og fra første stund var jeg hekta.

Jeg har fulgt alle stilskiftene og albumene med entusiasme og glede. Men like mye til trøst og "oppbacking" om hverdagen ikke var så grei. Linkin park sine sanger har alltid hatt en bra effekt på meg, og i de tøffeste stunder, fant jeg mye trøst i tekstene som jeg følte gikk rett til hjertet. 

Så nå, en liten måned siden det skjedde, er jeg fremdeles utrolig lei meg for at det ikke skal komme mer fra Chester. Jeg følte jeg kjente han via musikken, og jeg håper at han har det bedre der han er nå. 

Jeg var så heldig å få se Linkin Park live på Hove-festivalen for noen år siden, og det står som en av de beste musikalske opplevelsene jeg har opplevd. 

Det tristeste med dette er likevel at Chester Bennington selv valgte å forlate denne verdenen... 
En av Linkin Park sine nyeste sanger traff meg hardt når jeg fikk høre han var borte, og det var denne sangen som var min inspirasjon til det jeg vil vise dere i dag. Håper at noen tar seg tid til å lese hele teksten her, for jeg syns den er viktig. 

                                                     "One More Light"                                                            

Should've stayed. Were there signs I ignored?
Can I help you not to hurt anymore?
We saw brilliance when the world was asleep.
There are things that we can have but can't keep.

If they say,

Who cares if one more light goes out
In the sky of a million stars?
It flickers, flickers.
Who cares when someone's time runs out
If a moment is all we are?
Or quicker, quicker.
Who cares if one more light goes out?
Well, I do.

The reminders pull the floor from your feet.
In the kitchen one more chair than you need.
Oh.
And you're angry, and you should be, it's not fair.
Just 'cause you can't see it, doesn't mean it isn't there.

If they say,

Who cares if one more light goes out
In the sky of a million stars?
It flickers, flickers.
Who cares when someone's time runs out
If a moment is all we are?
Or quicker, quicker
Who cares if one more light goes out?
Well, I do.

Who cares if one more light goes out
In the sky of a million stars?
It flickers, flickers.
Who cares when someone's time runs out
If a moment is all we are?
Or quicker, quicker.
Who cares if one more light goes out?
Well, I do.
Well, I do.

Så her er mitt lerret, laga med følelser





Laga med svart, hvit og blå akrylmaling, limpistol, bokstaver i chipboard, inka gold-silver, og finnabair opal magic wax, fugl i papirleire, samt sort og hvit penn. Øyet malt på frihånd. 

Ja, kunne gjort så veldig mye mer med bildet, og kunne hatt bedre teknikker med både det ene og det andre. Men var ikke meningen å lage det perfekt. Jeg lot følelsene styre meg, og da ble det sånn.

OM noen av dere som leser dette innlegget mitt går med mørke tanker om å ende dette livet, vær så snill å gå innom siden Linkin Park opprettet i etterkant av Chesters død....



Det er alltid noen som bryr seg om DEG!

*Synnøve*

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar